Siden jeg etablerte mitt firma Eventyrlyst i 2004 har jeg hatt gleden av å hjelpe og inspirere mange med eventyrlige kurs og foredrag. Som psykolog, foredragsholder og profesjonell historieforteller spiller jeg på flere strenger og bruker hele meg. Igjen og igjen opplever jeg hvordan kombinasjon av fagkunnskap og historiefortelling vekker engasjement og begeistring.

Hvorfor ble historiefortelling og eventyr min vei?

Da jeg var liten elsket jeg å dikte og fortelle historier. I barndommens magiske verden var alt mulig og ingenting umulig. Her ble verden reddet med enkle handlinger og troll bekjempet med magiske ord. Fantasien og kreativitet var mine trofaste følgesvenner gjennom hele oppveksten. Helt til jeg bestemte meg for å studere på universitet, for her møtte jeg et fremmedspråk. Et logisk språk ribbet for fantasi og personlige vendinger, språket jeg kaller for  ”Man- kan–herved-hevde-at.»

Fra den dagen av la jeg eventyret på hyllen. Jeg trodde som de fleste av eventyret var for barn, og jeg gjorde alt for å tilegne meg kunnskapen og språket som tilhørte den akademiske verden. Jeg kjempet meg gjennom flere år med statistikk og psykologiske definisjoner på mennesket og livet. Mye av det kjentes meningsløst, men jeg trodde at det var den veien jeg måtte gå. Helt til det sa helt stopp og jeg gikk inn i en dyp livskrise. I flere år hadde jeg kjempet med det akademiske språket og med min egen prestasjonsangst. Jeg fant ikke min plass, ingen kreativ gnist i det jeg gjorde, Da jeg også mistet kjærligheten og følelsen av tilhørighet utenfor studiet ble livet ribbet for mening. Men midt i denne krisen skjedde det eventyrlige – jeg fant tilbake til mine indre fantasibilder og jeg begynte å skrive om livets utfordringer som eventyr. Dette åpnet for uante ressurser, visdom og energi inne i meg, Det var som jeg fant et indre skrin som jeg hadde gjemt og glemt. Gjennom krisen fant jeg nøkkelen og ut av skrinet strømmet det kreative indre bilder og historier. Jeg fikk kontakt med uante krefter i meg selv og en visdom som gjorde at jeg fant tilbake til min vei. Igjen ble jeg heltinnen, men denne gangen i min verden som voksen, gjennom eventyret forsto jeg hva som skulle bli min vei.

Ja, eventyret ble min livsvei. Eventyret ble broen jeg trengte for å forene to motsetningsfulle sider av meg selv, det logiske og rasjonelle med det fantasifulle og emosjonelle. I denne foreningen fant jeg helhet og min vei til mening.